Kjære menighet!

Torsdag 9.januar var det 20 år siden jeg ble innsatt som pastor i Oslo misjonskirke Betlehem. Før jul gav jeg lederskapet beskjed om at jeg ønsker at de nå begynner å søke etter min etterfølger. Tiden for min pastortjeneste i OmB går mot slutten.

Å være pastor er et viktig ansvar og et stort privilegium. Å ha fått tillit til å være deres pastor i 20 år er en gave jeg allerede ser tilbake på med stor takknemlighet. Det blir tid senere for å mimre, men det er spesielt å tenke på alt vi har fått være sammen om siden jeg kom til menigheten høsten 2003 i Geitemyrsveien – i leide lokaler.

I mars i fjor traff jeg Peter Halldorf og vi snakket om dette, og jeg spurte han om når man vet at man skal slutte – for en gang skal man det. Da svarte han på sitt vis: «Det vet man når man vet». Det var ikke mye til hjelp for meg da. Men det ble til hjelp for meg da jeg en kveld i november plutselig visste at jeg visste. Allerede i mars skrev jeg et brev til lederskapet at jeg i min studiepermisjon ville tenke gjennom tre spørsmål, hvor det siste lød: «Vil jeg være en god pastor for menigheten i årene fremover, og hva er det som skal til for at jeg skal kunne være det?» Jeg oppfordret også lederskapet tenke gjennom dette. Da jeg kom tilbake i august kjente jeg glede over å fortsette, og tilbakemeldingen fra lederskapet var at det ikke ville komme noen signaler fra dem om at tiden min var over. Men en kveld i november visste jeg det plutselig: «Nå er det tid for at jeg går videre.»

Nå blir det spennende å se hva som skjer, både i menigheten og i mitt eget liv. Jeg gleder meg over tanken på at menigheten får en ny pastor, med nye styrker og perspektiver, som kan bidra til fellesskapet på andre måter enn jeg har gjort. Det blir forfriskende. Det blir spennende å se hva Gud vil gjøre. Det vil også naturligvis bli en overgangsperiode for stab og menighet. Det vil kreve raushet. Men jeg er takknemlig over å tenke på hvor gode dere kan være sammen og mot hverandre. Jeg er også takknemlig for lederskapet, som nå har mye viktig og krevende arbeid foran seg.

Noen var bekymret da jeg ble hovedpastor som 28-åring, men én sa klokt: «Betlehem har en så dyp kjøl, så det er begrenset hvor galt det kan gå.» Det tenker jeg gjelder fortsatt. Mange av dere kjenner ikke vår menighet uten meg som hovedpastor. Men i menighetens snart 150 år er jeg bare en av mange pastorer gjennom menighetens historie.

Så blir det også spennende for egen del. Jeg vet ikke hva jeg skal videre. Jeg er nysgjerrig på hvilke dører som åpnes, både i meg og hos andre. Jeg har ikke formelt sagt opp, og jeg trenger trygghet for ny inntekt før jeg gjør det, av hensyn til familien. Det som er klart, er at jeg fra høsten ikke lenger er hovedpastor i OmB, og slik det ser ut nå, er jeg her frem til sommeren. Samtidig skal menighet søke å finne min etterfølger – en prosess jeg ellers ikke skal ha noe med å gjøre.

Kjære menighet. Jeg forstår at denne beskjeden vil mottas ulikt. Men for egen del kjennes det så frigjørende at jeg er helt trygg på at det er en god beslutning, både for meg selv og for menigheten.

Med takk, tillit og forventning over det som ligger foran, vil jeg denne våren fokusere på å tjene menigheten så godt jeg kan. Så skal vi avslutte denne etappen i tro på Guds ledelse og omsorg.

Nåde+fred,
Erik

ORIENTERING FRA LEDERSKAPET

Erik har delt sin beslutning med oss, og vi i lederskapet ønsker å dele noen refleksjoner i lys av dette.

Først og fremst vil vi si at vi, som mange av dere, opplevde både overraskelse og en sorg da vi fikk beskjeden. Samtidig forstår vi at det er naturlig at en som har tjent så lenge i samme stilling og menighet, kan kjenne på et ønske om nye utfordringer.

Vi er dypt takknemlige for alt Erik har betydd for menigheten og for det store arbeidet han har lagt ned gjennom årene. Han har representert våre verdier – rotfestet, raus og relevant – på en god måte og har bidratt sterkt til å forme menigheten slik vi kjenner den i dag. Erik har vært modig i sin tjeneste, tro mot sitt kall og hatt menighetens beste som sitt fokus. Han har hatt en sterk driv og et engasjement som har vært med på å skape fremdrift og utvikling og vi vet at hans innsats vil bære frukter også i fremtiden.

Beslutningen hans setter også i gang en ny og viktig oppgave for menigheten – å finne en ny hovedpastor. Dette er ikke en oppgave som skal hastes gjennom, men en prosess vi ønsker å gjøre grundig og sammen som fellesskap. Lederskapet har allerede hatt sitt første møte for å starte dette arbeidet. Vi vil få støtte fra vår menighetsrådgiver Kjell Birkeland og Misjonskirken Norge sentralt, og menigheten vil bli involvert i arbeidet fremover. Fokus på hvem vi er som menighet og hva vi trenger i en ny hovedpastor, blir et viktig steg på veien. Mer informasjon kommer etter hvert.

I mellomtiden er det naturlig at følelsene våre spenner fra overraskelse og sorg til takknemlighet. Vi ønsker at det skal være rom for dette i fellesskapet vårt.

Til slutt oppfordrer vi alle til å ta dette med i bønn – en takk for Erik og hans familie, og bønn for menigheten, fellesskapet vårt og prosessen som ligger foran oss.

På vegne av lederskapet,

Elisabeth Bø