Pastord #18: Om dobbelklikk og Leve Sammen

Kjære menighet! 

Jeg har denne uka kjent et behov for å skrive noe til dere som pastor, om Leve Sammen. 

Jeg er så takknemlig til dere alle. Det kommer gode innspill, støtte og motbør til hva lederskapet la frem, og jeg opplever at det er en gjensidig respekt i samtalen og et ønske om å søke sannhet og en god vei for vår menighet. De siste ukene har fått frem på en tydelig måte hvor viktig vår menighet og vårt fellesskap er for mange. 

Jeg vet at for en del i menigheten så har den siste perioden vært veldig vanskelig. Dere dobbeltklikker på et PDF-vedlegg, og erfarer å bli kastet ut i storm eller en opplevelse av at fundamentet raser. Andre dobbeltklikker på vedlegget og blir fylt av en takknemlighet, fordi det har vært veldig krevende for dere å gå i vår menighet frem til nå – og dere blir bekymret når dere leser i vår oppdatering at det kommer til å bli endringer. 
Så vet jeg også at for noen ektepar så blir dette en stor utfordring fordi dere tenker så ulikt, og nå blir denne uenigheten plutselig så synlig og konkret – nærmest eksistensiell. Det kjennes som deres kirketilhørighet står på spill – et fellesskap som kanskje betyr veldig mye for deres familie. Jeg vil bare si at jeg har veldig stor forståelse for det.

Og jeg kan tenke: Hva slags hyrde er du Erik, som er med å legge frem et forslag som påfører mennesker så mange vonde følelser og vanskeligheter? Det har jeg tenkt på i flere år. Men jeg er helt overbevist om at det ville blitt mye vanskeligere for menighetsflokken om vi hadde ventet. 

Så vil jeg si noe om punkt 2 i «De fire punktene» jeg har presentert på alle de tre temakveldene: «Frigjør deg fra å endre andres mening», ut fra Romerne 14,5 ««La enhver være fullt overbevist om sitt syn.» Jeg tror jeg har lagt det frem på en litt uklar måte. Dette handler ikke om at du ikke skal kunne forsøke å overbevise andre. Det må være lov å snakke engasjert og argumentere så sterkt du bare kan for ditt syn, og å påpeke hva du mener ikke holder i andres argumentasjon. Kanskje dette egentlig handler mer om en beskyttelse for deg selv. Du skal ikke kjenne byrden av å måtte få de andre til å bli enige med deg – du kan frigjøre deg fra det. Så kan dette også ha en positiv effekt på måten du legger frem dine synspunkt på, men det er egentlig sekundært. Det står om apostelmøtet i Jerusalem om heftige ordskifter. Det må vi tåle, og så får vi be om at vi også etter hvert kan si: «Den Hellige Ånd og vi har bestemt», eller i alle fall noe i nærheten av det.

Nå har lederskapet lagt frem et forslag, som er utgangspunkt for den videre samtalen i menigheten. Jeg håper og tror at vi skal kunne ha denne samtalen på en god måte. Allerede i dag finnes det en rekke syn i spørsmålet om homofilt samliv i menigheten vår, og jeg vil jobbe for at det fortsatt skal kunne være slik. Men jeg er også sikker på at vi trenger å ta noen tydelige valg som menighet på hvordan vi helt konkret skal møte våre homofile kristne brødre og søstre, for jeg mener utydelighet er den minst kjærlige responsen.

Jeg opplever også at en del som spør seg om min vei i dette, og jeg kommer til å skrive noe til dere om det så snart jeg har anledning.

Og som jeg sa forrige tirsdag: Jeg har satt av god tid til kaffe og samtaler fremover.

Så håper jeg vi ses på gudstjeneste til søndag!

(Vanligvis går "Pastord" kun til medlemmer, men jeg velger i denne mailen også å inkludere dere som står som aktive i vår database. Vurdere medlemskap?)

(Sjekk ut www.oslomisjonskirke.no/tilbords)