Første uken i juli dro 17 ungdommmer og 5 voksne til Rasa, en liten bygd utenfor Calarasi, i det sørlige Romania. På forhånd hadde vi hatt flere samlinger hvor vi forberedte oss til møte med en annen virkelighet enn vår, i det samme Europa. Vi hadde også arrangert én basar, utallige vaffelsalg og egen innsamling til matposer. Totalt samlet vi inn over 70.000kr.

Allerede ved ankomst slår varmen imot oss og vi kjenner på følelsen av å være langt hjemmefra. Disse fem dagene skulle vise seg å bli fulle av opplevelser som både ble utfordrende og opplysende, og som gav oss innsikt i hvordan mennesker i dette landet har det. Dagene startet alltid med morgensamling og bønn, før vi tok fatt på det fysisk arbeid. Fra sementblanding og handling av matposer den ene dagen og barneleir og ungdomskvelder de neste. Hver dag ble avsluttet med samlinger hvor vi delte vår tro, reflekterte over opplevelsene vi hadde hatt og ba sammen.

En av personene som vi ble litt bedre kjent med, var mannen i huset hvor vi støpte inngangspartiet. En stolt mann som ikke så lett aksepterte at unge jenter skulle gjøre en sånn jobb for han. Men side om side blandet vi sement, jevnet ut underlaget, planla inngangen og støpte. Huset hans var verken vindtett, isolert eller pent, men han hadde et sted som var hans. Enkemannen hadde mistet to koner, jobb og nettverk da alkoholen hadde tatt over livet hans. Han var takknemlig for vårt bidrag. Vårt håp er at vårt lille bidrag vil gjøre hverdagen litt enklere for han inn i denne høsten.

Tre kvelder tilbrakte vi sammen med ungdommer på senteret i Rasa. Den første kvelden observerte vi dem og syntes det var vanskelig å kommunisere, men de virket ikke så forskjellige fra oss. Dagen etter kjørte vi rundt og delte ut matposer. Ett av hjemmene vi besøkte, tilhørte en ungdom vi hadde møtt kvelden før. Da fikk vi en bedre forståelse av hans virkelighet. Det var et enkelt hus med tre rom, uten lamper. Bestefaren, som var sterkt funksjonshemmet og syk, lå i det ene rommet. Det var ingen sofa som vi er vant til, men enkle senger og gamle, møkkete tepper. Det vi kunne bidra med der og da, var en pose mat og en bønn til Herren om å velsigne og ta vare på denne ungdommen og hans familie.

Vi takker menigheten for deres bidrag; pengene har gått til matposer, sement, transport til barneleir og ungdomskvelder. I tillegg har vi fått en opplevelse for og om livet.