Siste del av talen, som ikke kom med på opptaket:

Andre ganger kan det handle om at andre mennesker skader vår relasjon til Gud. I stedet for å være Guds hender og stemme – kan relasjonen til Gud bli forvridd, såre og orker jeg/kan jeg tro? Gud har du forlatt meg å? Og filmen Disco løfter frem hvor galt det kan gå når det ikke er noe rom for sant om livet. I filmen møter vi hovedpersonen Miriam som strever som tenåringsjente, men også om troen – og det er vondt å se at det ikke er noen voksne som lar henne få snakke sant om hvordan hun har det. Anbefaler at dere leser kronikken Erik skrev, for dette er en viktig, og en påminner om at vi i våre kristne miljøer våger å snakke sant om livet. 

Bibelen er full av mennesker som snakker sant om livet. Som roper ut sin fortvilelse og smerte til Gud. ”Min Gud, min Gud hvorfor har du forlatt meg?”

Jesus opplevde at vennene hans forlot han når han mest trengte det 
Og de rømte av sted da han ble tatt til fange. Benektet å kjenne han. 
Mennesker betraktet han som en løgner og bedrager
Han ble slått og pint 
Han ble torturert 
Selv midt oppi å oppleve at vennene sviktet han, opplevde han at hans egen Far ble borte…
”Min Gud, Min Gud – hvorfor har du forlatt meg?” 
Et hjerteskrik midt i smerten. 
Jesus henger på korset i total smerte – det var ikke et lite pislete: ”Min Gud, min Gud – hvorfor har du forlatt meg?”
Nei det var i full desperasjon, tror jeg: ”Min Gud, Min Gud – hvorfor har du forlatt meg?”
Jesus roper ut? Og hva svarer Gud: 
(Stille) 
Ingenting; Det kom ingen stemme fra himmelen. Da Jesus ble døpt – kom en due ned og en stemme lød fra himmelen – ”Dette er min sønn, som jeg har midt behag i” – men denne gangen var himmelen taus…
Hvilken smerte dette må ha vært. Hans egen Far – selve Gud, borte… 

Når vi kanskje ikke orker noe annet eller føler noe – så er det vår ærlighet jeg ønsker å oppmuntre til. Det jeg tror er at Gud ønsker at vi skal være helt ekte i det vi opplever. Ekte med oss selv, andre og Gud. 
Gud tåler vår klage, vårt rop, vårt hjertesukk 

Tar vi hverandre i mot? 

Mitt budskap er at vi også må tåle hverandre. Om vi møter en som kommer å sier: jeg er skuffet over Gud. Hva sier vi da? ”Jeg har noe å fortelle deg, jeg har vært utro” – tåler vi å høre det? Tåler vi å dele det. 

Er det rom for å fortelle om hvordan vi har det i familielivet? Ekteskapet? Barna? Barnebarna? Helsen? På Jobb?

Møter vi hverandre med; ”Ja, jeg tåler deg” – empati, forståelse – vil det å være ekte i relasjonen med hverandre være frigjørende, gjøre at skammen blir mindre, angsten mindre overveldende. Byrden blir mindre tung å bære. 

Så kjenner jeg meg takknemlig og stolt over å kunne være del av en menighet som løfter frem verdien av å snakke sant om livet. Som våger å komme nær det som berører oss. Som kjemper for fellesskap og relasjoner. ”Jeg også” kveldene er en møteplass hvor man inviteres inn til å dele ærlig om livet. Samlinger i kirken hvor personer som er berørt av vanlige, men vanskelige livssituasjoner møtes en kveld for å dele erfaringer og be. Vi vet at det er godt å høre om andre som deler lignende erfaringer – da oppleves det ikke så annerledes/alene. 

”Jeg har noe å fortelle deg, jeg også vet ikke om jeg tror – jeg har seriøs tvil”
”Jeg har noe å fortelle deg, jeg også har barnet mitt strever på skolen”
”Jeg har noe å fortelle deg, jeg også synes det å bli pensjonist ble ikke slik jeg håpet
”Jeg har noe å fortelle deg , jeg også har tenåringen vender seg bort fra oss – vil ikke slippe oss inn – tar andre valg enn vi ønsker”
”Jeg har noe å fortelle deg , jeg også er jeg ufrivillig barnløs”
”Jeg har noe å fortelle deg, jeg også lever med en som ikke tror”

Ingen relasjoner er perfekte. Samtidig har jeg tro på at kjernen i gode relasjoner ligger i å våge å åpne opp for det som er EKTE. 
Det handler ofte om å bli bevisst egne følelser, behov og erfaringer. Hva bærer jeg med meg fra tidlige relasjoner? Hvilken fortelling er fortalt meg og forteller jeg om meg selv? 

Bli bevisst følelser, behov, tidligere erfaringer og kommunisere/dele dem på en måte som er nyttig i møte med andre. Gjennom å skape en større forståelse og aksept for egne og andres følelser, tror jeg at vår evne til å møte hverandres liv utvides. I dette møtet skapes en viktig kontakt og et solid fundament for nærhet og sunne relasjoner. Det er også i disse møtene at endring kan skje. Ofte trenger man hjelp på denne veien. 

Hvilke relasjoner er det verdt å kjempe for? 

Hvilke kamper kjemper du? 
Kjemper du med deg selv? 
Kjemper du med noen nære relasjoner? 
Kjemper du med Gud? 

Dette er en relasjon det er verdt å kjempe for.

Være ekte og ærlige det er en strid det er verdt å kjempe for. Være ekte og ærlig med følelsene, behovene, lengslene, tankene dine  – og kunne si det i relasjon til deg selv, til en annen eller Gud – uansett om de er gode eller om de er smertefulle – det er en kamp for relasjoner det er verdt å kjempe for.