Historie

Bakgrunn

Selv om 1877 er vårt stiftelsesår, er røttene våre fra 1856, da presten Gustav Adolf Lammers i Skien gikk ut av statskirken på grunn av tvil om kirkens dåps- og nattverdspraksis. Han ble årsak til flere menighetsdannelser. Samtidig innvandret mange svensker til Kristiania. De tok med seg sitt frie menighetssyn og dannet en menighet. Uenighet, splittelser og sammenslåinger førte til slutt til dannelsen av ”Kristiania Ansgari Missionsforening”, stiftet 23.sept.1877. I 1884 ble Det Norske Misjonsforbund (DNM) dannet, en landsomfattende bevegelse av frie menigheter. Menigheten opplevde en blomstrende tid allerede fra begynnelsen. Både søndagsskole, blandet kor og misjonsforening så dagens lys ganske umiddelbart.

Les mer om vår bakgrunn her

Forkynnere: 

Mange forkynnere har opp gjennom årene gjestet menigheten vår, av dem må spesielt nevnes Fredrik Franson og Frank Mangs (bildet). Svensk-amerikaneren Fredrik Franson kom til Kristiania i 1883 og talte i vår menighet, som da ikke hadde noe eget lokale. Men mange ville ikke leie ut til denne forkynneren, da møtene hans var preget av innbydelse og ”ettermøter”, noe som vakte stor forargelse i byen. Han uttalte derfor sin klare visjon om at menigheten måtte bygge sitt eget hus. Deretter ble tomt i Møllergata/ Mariboes gate innkjøpt, innsamling ble satt i gang og bygging påbegynt. Allerede i november 1884 kunne menigheten innvie sitt eget lokale i Mariboes gate 2B, Betlehem. Fredrik Franson kom tilbake til menigheten ved en rekke anledninger og kom til å bety mye for menighetens utvikling på mange områder, særlig misjonsengasjementet.

I 1930-årene kom den andre forkynneren som har satt dype spor i vår menighet, svensk-finske Frank Mangs. Han var en gudbenådet forkynner, som i mange år var redskap til den største vekkelsen i norsk historie, den såkalte ”Mangs-vekkelsen”. Møtene ble holdt i forskjellige lokaler og i et stort telt på Majorstuen. Betlehem ble for lite, og menigheten bestemte derfor å utvide lokalet, bygget stod ferdig i 1938. Nå var inngangen flyttet til Møllergata. I løpet av 30-årene vokste antall medlemmer med mer enn det tredobbelte. (1932: 365, 1938: 1121)

Misjon:

Helt fra starten var misjonsinteressen stor, med avskjeds- og velkomstfester for misjonærene, og menigheten påtok seg tidlig et ansvar for å underholde misjonærer. Noen ganger var det fordi Det Norske Misjonsforbund, som menigheten vår ble knyttet til allerede i 1884, ikke hadde økonomi til å sende ut misjonærer. Andre ganger har vår økonomi vært så svak at styret har vedtatt å kutte ut kollekter til misjonen! Den mest kjente misjonæren som vi har vært med på å underholde, er Annie Skau, som i mange år arbeidet i Kina, og senere i Hong Kong. I løpet av årene har det vært rundt 20 grupper i menigheten som har engasjert seg spesielt for ytremisjonen, den siste av dem er Eku, egentlig Ekutandaneni (broderkjærlighet), oppkalt etter den første misjonsstasjonen vår i Sør-Afrika. Denne gruppen skriver historien sin helt tilbake til 1889. I dag har vi et misjonsråd som koordinerer aktiviteten og engasjementet rundt vårt internasjonale arbeid. Vi bidrar i dag med store beløp til vårt fellesarbeid i Misjonsforbundet, i 2013 overførte vi kr. 430.000 til DNM’s internasjonale arbeid.

Barne- og ungdomsarbeid:

Søndagsskole ble startet umiddelbart etter menighetsdannelsen, og rundt århundreskiftet kom arbeid for ungdom til, med en felles forening for unge kvinner og menn, noe som ikke var en selvfølge på den tiden. Senere kom juniorforeningen, et arbeid rettet inn mot 13–18-åringer. Vi fikk fakkelarbeid, som i 1950-årene ble omorganisert til speiderarbeid. Dermed hadde menigheten et arbeid som omfattet alle generasjoner og alle aldre. Dette preger også dagens menighet, ett av våre satsningsområder pr. 2014 er nettopp et aktivt barne- og ungdomsarbeid. Et trosopplæringsråd har jobbet med å utarbeide materiell til bruk i barne- og familiearbeidet, og et Ung-råd er ansvarlig for alt barne- og ungdomsarbeidet. Barnekirken har i dag et økende antall barn.

Sang- og musikk:

Betlehem har alltid vært en sangglad menighet. Ganske umiddelbart etter menighetens stiftelse begynte det første blandede koret sin virksomhet, senere kjent som Betlehems sangkor. Dette eksisterte i 125 år før de måtte legge ned på grunn av manglende rekruttering. En organist var fast ansatt fra første stund. Både egne mannskor, musikkforeninger, musikkorps, barnekor og ungdomskor har hatt sin plass i menigheten opp gjennom årene og beriket menighets- og gudstjenestelivet. Det siste gjenværende koret med tilknytning til menigheten, er gospelkoret Manna. Dette koret så dagens lys på 60-tallet. Dagens musikkliv er preget av moderne lovsang og bruk av band, orgel er sjelden i bruk.

Ny kirke:

Lokaliseringen av menighetens lokale i Møllergata ble etter hvert sett på som lite fremtidsrettet, og arbeid for ny kirke ble satt i gang. Gamle Betlehem ble solgt, og vi var i flere år en menighet på flyttefot, før vi endelig kunne signere kjøpekontrakt for en tomt på Abildsø, hvor Abildsø kapell lå. Kapellet var ikke lenger brukelig. En byggekomité ble nedsatt med et overordnet ansvar for hele prosessen. Planer ble utarbeidet, budsjett vedtatt, og bygging igangsatt. Mange i menigheten gjorde en fantastisk dugnadsinnsats i byggeperioden. 19.-20. januar 2008 var det stor innvielseshelg i den nye kirken. Kirkerommet og lokalene i tilknytning til den, brukes også til utleie, da kalt ”Fellesskapshuset”. Utleie gir menigheten et verdifullt økonomisk tilskudd.

Mer å lese:

• Historiske glimt listet opp kronologisk, ved å trykke her
• Oversikt over menighetens pastorer.